Dette er forordet i Torbjørn Færøviks nye bok, KINA - En reise på livets elv.
Gjengitt med tillatelse fra Cappelen forlag.

Forord

«Hver gang jeg ser en elv, begynner jeg å drømme,» skrev Mark Twain.

Twain vokste opp ved Mississippi. I årevis seilte han opp og ned på den late elva. Resultatet ble stor litteratur. Synd at han ikke rakk å gjøre seg kjent med Yangzi, Kinas bankende pulsåre. Kineserne kaller den Changjiang - Den lange elva. Og lang er den, 632 mil fra start til mål, fra den piplende kilden høyt oppe i Tibet til det salte havet utenfor Shanghai.

Min første seilas på Yangzi fant sted i 1980. Det var en bedagelig, til dels intetsigende reise - vel seksti mil ombord på en gammelmodig turistbåt med det proletære navnet Østen er rød. Seilasen gikk gjennom De tre kløfter, et av landets mest naturskjønne områder, for anledningen innhyllet i tåke og lett regn. I de gråsvarte byene langs elva løp tynne, værbitte kinesere fram og tilbake med bærestenger og tunge lass. Livet virket hardt.

Senere har jeg reist den samme strekningen flere ganger, men uten å hengi meg til drømmer. Men så, en maidag for seks år siden, ble jeg kjent med Wong How Man. Den lille Hongkong-kineseren med de runde brillene fortalte meg at han hadde fullført Yangzi i hele elvas lengde, ikke fra kilden og ned til havet, men fra havet til kilden. Underveis passerte han landsbyer på stylter og store, kaotiske millionbyer, pagoder og røde templer, slukter og ville fossefall - og hvite fjell som strakte seg 6000 meter til værs.

Vel fremme,etter måneders strev, bøyde han seg ned og drakk fra en piplende istapp. «Vannet var kaldt, men det varmet mitt hjerte,» skrev han etterpå i sin fuktige, fillete dagbok. Kilden lå i et vilt og vakkert brelandskap uten tegn til liv. Men på himmelen funklet stjernene.

Det lød som en drøm. Og nå er det min tur. Tørst som jeg er - tørst på opplevelser - har jeg bestemt meg for å følge elva fra havet til istappen, høyt der oppe på Verdens tak. På min vei skal jeg passere landskaper befolket av 400 millioner mennesker, nesten en tredjedel av alle landets innbyggere. For så mange bor langs Yangzi. Og ellers? Ellers skal jeg nyte livet, og hvis det ennå er håp, skal jeg forsøke å lære litt mer om Kina.

Len deg tilbake - det er vår. De siste ukene, mens liljer og tulipaner har sprengt seg opp fra vår norske jord, har jeg ligget på stuegulvet og svømt på mitt store Kina-kart. Og nå har jeg landet i Shanghai. Foran meg ligger Den lange elva, selve livets elv.

Torbjørn Færøvik
2003