Marco Polo - Reisen til verdens ende
Ungdomsbok, Cappelen 2002
I 1271, bare sytten år gammel, dro Marco Polo den lange veien fra Venezia til Kina sammen med faren Niccolo og onkelen Maffeo. Reisen med båt, hest og kamel - via Tyrkia, Persia og Afghanistan - tok tre og et halvt år. Underveis ble han overfalt av røvere og banditter. Aldri tidligere hadde noe menneske reist så langt.
Han ble borte i 24 år. Så
lenge han oppholdt seg i Kina, var han i keiserens tjeneste. Den gang styrte
mongolene over Kina, og keiser var Kublai Khan. På oppdrag fra keiseren trålte
han landet på kryss og tvers og rapporterte tilbake til keiseren. Da Marco Polo vendte hjem i 1295, meldte han seg til krigstjeneste. Venezia lå i krig med Genova, og Marco ble tatt til fange. Mens han satt i fengsel, fortalte han om sitt liv til medfangen Rustichello av Pisa. Resultatet ble en bok, En beskrivelse av verden. Dette er fortellingen om Marco og hans begivenhetsrike liv.
"Færøvik kan Asia, og han forteller om Marcos reise på et slags episk og lyrisk språk som virker særdeles tiltalende, og som gjør det tydelig at vi nå reiser langt bort, både i tid og rom... Det er og blir en fantastisk historie..."
Bjarte Botnen, Vårt Land
Utdrag fra boken, første kapitel:
"Marco! Marco, du må våkne!"
Pappa Niccolo rusket lett i Marcos svarte krøller, men gutten virket livløs der han lå. Han hadde sovnet sent den natten. Tanken på den lange reisen som ventet ham, hadde holdt ham lys våken til langt på natt.
"Marco, klokka er fem! Om to timer seiler vi av gårde!"
Marco Polo, sytten år gammel, skulle ut på den lengste av alle reiser - til Kina!
Sammen med pappa Niccolo og onkel Maffeo skulle han besøke selvete verdenskeiseren.
Alt var klappet og klart, og nå - i de tidlige morgentimene - flommet morgenlyset
inn fra øst. Venezia døste taus og vakker i oker, gult og rosa. Ennå lå de fleste og sov. Men ikke Niccolo og Maffeo. I flere uker hadde de forberedt den store avreisen.
"Marco! Skal du være med eller ikke?"
Stemmen var blitt skarpere. Pappa Niccolo fylte hele døråpningen med sin utålmodighet, men Marco fortsatte å sove. Han hadde krøket seg sammen med teppet over hodet. Teppet steg og sank, rolig og rytmisk, og Marco ga ikke fra seg så mye som et grynt.
Noe måtte gjøres. Pappa Niccolo marsjerte bestemt mot debn harde trebenken og rev teppet av gutten.
"Så! Kom deg opp! Du har vel ikke tenkt å bli igjen i Venezia?"
Andre utgivelser av Torbjørn Færøvik:
Drømmen om Asia (1997) India - Stevnemøte med skjebnen (1999)
Veien til Xanadu - En reise i Marco Polos fotspor (2001)
Kina - En reise på livets elv (2003)
Mahatma Gandhi (biografi for barn/ungdom) (2004)
Priser:
1999: Brageprisen for India - Stevnemøte med skjebnen
(i klassen for beste fagbok)
2003: Brageprisen for Kina - En reise på livets elv
(i åpen klasse - reiselitteratur)
Torbjørn Færøvik
Veien til Xanadu Torbjørn Færøvik
(Cappelen 2001)
En vårdag i 1271 forlot Marco Polo sin hjemby Venezia med kurs for det fjerneste av alle land - Kina. Første etappe besto av ramsalt sjø. Galeien med Marco, faren og onkelen pløyde seg ned Adriaterhavet, så over Middelhavet. I Tyrkia begynte den tunge landeveien. Dype daler, farlige fjellpass og glohete ørkener, krig, sult og sykdom. Tre og et halvt år senere vaklet de tre inn i vidunderlige Xanadu, det sommerlige setet til den daværende "verdenskeiseren", mongolen Kublai Khan.
Resten er historie. Marco Polo ble værende i Kina i 17 år. Resultatet ble
En beskrivelse av verden, en bok som har gått sin seiersgang i 700 år. Denne boka er ikke noe forsøk på å gjenfortelle Marco Polos opplevelser, men snarere min reise i hans fotspor. Foranledningen var en sykdom jeg ble rammet av for flere år siden. Mine nærmeste ristet oppgitt på hodet, men etter hvert skjønte jeg at det fantes en kur. Den såkalte "Polo-feberen", en uimotståelig lengsel etter bevegelse, frisk luft og kunnskap, kunne barere kureres ved å logge ut av Windows for et passe langt tidsrom. En rask beslutning var nok. I dag er jeg stort sett feberfri - dessverre. Måtte jeg få et snarlig tilbakefall.
På min reise til Xanadu bestemte jeg meg for å bruke de transportmidler som bød
seg til enhver tid, unntatt fly. Gode busser og skranglebusser, landrovere, jeeper,
landrovere og militærkolonner, den kinesiske statsjernbanen og ikke å forlemme:
kamelen - selveste "ørkenskipet". Reisen begynte i april 2000 og varte i nesten fire måneder. Det er svakt å si at den ble uforglemmelig. Menneskene, maten, naturen, ensomheten, fjellene av is og snø, ørkenstormene, ørkenlusene, de blodrøde solnedgangene, de endeløse mongolske steppene - og forjettede Xanadu.
Fra bokas forord
Les første kapittel, En merkelig sykdom